Meny

11 Brystsmerter / hjertesykdom

Kriterier

RØD – akutt

A.11.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.11.02

Pustevansker357

A.11.03

Sterke smerter midt i brystet i mer enn 5 min.357

A.11.04

Brystsmerter eller ubehag i brystet og:

  1. Holder på å besvime3–7

  2. Uvel, kvalm3–7

  3. Blek, klam hud3–7

  4. Utstråling av smertene til kjeve / skulder / arm / rygg357

  5. Plutselig kraftløs i armene357

  6. Bare forbigående virkning av nitroglycerin357

A.11.05

Plutselig hjertebank / uregelmessig eller langsom puls, føler seg uvel3–7

A.11.06

Mulig alvorlig hjerteproblem med uklare symptomer

A.11.07

Har fått ett støt av innoperert hjertestarter og føler seg uvel

A.11.08

Har fått 2 eller flere støt uten øvrige symptomer

GUL – haster

H.11.01

Smertene er ikke spesielt sterke, uten øvrige symptomer5

H.11.02

Vedvarende god virkning av 1–4 nitroglycerintabletter / spraydoser

H.11.03

Smertene / ubehaget sitter i siden av brystkassen

H.11.04

Har fått ett støt av innoperert hjertestarter uten øvrige symptomer

H.11.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.11.01

Smerter bare ved dyp innånding eller ved bevegelse

V.11.02

Føler at hjertet slår uregelmessig

V.11.03

Plutselig hjertebank, uten øvrige symptomer

V.11.04

Korte stikk av smerte i brystet

V.11.05

Engstelig for hjertesykdom

V.11.06

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Situasjon

  • Er du alene?
  • Kjent hjertesykdom?
  • Hatt hjerteinfarkt?
  • Hjerteoperert?
  • Kjent angina pectoris?
  • Kjent lungesykdom?

Annet

  • Nettopp vært syk?
  • Prøvd nitro? Effekt?
  • Bruker pas. daglige medisiner? Hvilke?
  • Andre sykdommer eller plager?
  • Hjertesykdom i familien? Hvem? Alder?

Spør hvis passende

  • Nettopp tatt Viagra?
  • Kan ha tatt narkotika?
  • Kan ha tatt dopingmidler (anabole steroider eller lignende)?

VURDERING AV SMERTE

Oppstart? Lindring / forverring?

Type smerter?

  • sentrale?
  • utstråling?
  • klemmende?
  • snørende?

Sterke smerter?

  • hva gjorde pas. da smertene startet?
  • liknende smerter tidligere?
  • hva skyldtes de da?
  • konstante eller kommer og går?
  • Hvor sterke er smertene? På en skala fra 0–10 der 0 = ingen smerte og 10 = maks smerte?

Smertevurdering. Se 43: 5. NRS

HJERTESTARTER I NÆRHETEN?

Husk å sjekke Hjertestarterregisteret.

Se råd til innringer punkt 7

Valgt kriterium:

Medarbeiderråd knyttet til valgt kriterium:

Angst P01

Brystsmerter K01

Hjertebank K04

Hjertebank K04

Brystsmerter K01

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • La pas. finne en behagelig stilling.
    • Sørg for varme og ro.
    • Vær oppmuntrende og beroligende.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. BRYSTSMERTER

    • Gi straks en tablett acetylsalisylsyre (selv om pas. ikke bruker det til vanlig). Aspirin, Dispril, Albyl E (eller tilsvarende) 300mg gis hvis tilgjengelig. Den kan tygges eller løses i litt vann.

    Kjent anginasykdom

    • Gi én nitrotablett eller spraydose hvert 5. minutt etter behov inntil smertelindring er oppnådd. Dosen må ikke overstige 3 tabletter under tungen i løpet av 15 minutter.
  4. BLEK OG KLAM

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
  5. HJERTESTARTER

    • Undersøk om det er en hjertestarter i nærheten.
    • I så fall bør den snarest koples til pas.
    • Fest klistreelektrodene på pasientens bryst og følg anvisningen.

OM BRYSTSMERTER / HJERTESYKDOM

AKUTT KORONARSYNDROM

Omfatter tre tilstander: ST-elevasjonsmyokardinfarkt «STEMI» (brystsmerter + ST-elevasjon i 12-avledn. EKG), Non-STEMI infarkt (brystsmerter uten ST-elevasjon, men med forhøyede verdier av myokardmarkører i blodet) og ustabil angina pectoris (brystsmerter uten ST-elevasjon og normale eller bare svakt forhøyede verdier av myokardmarkører i blodet). Disse tre tilstandene skal ha samme grunnbehandling («MONA»), men den videre behandlingen er forskjellig i akuttfasen. STEMI-pasientene har spesielt nytte av tidlig diagnostikk og gjenoppretting av blodstrømmen til hjertemuskelen (reperfusjon). Dette kan oppnås ved rask blodproppoppløsning (trombolyse) og/eller rask invasiv behandling (Percutan Coronar Intervensjon «PCI») med blokking og armering (stenting) av trange partier i kransårene. Det er viktig med rask oppstart av MONA-behandling og 12-avlednings EKG for å avklare ev. videre behandling med trombolyse og/eller PCI. Hvis indikasjon for PCI: Raskest mulig transport, ev. med helikopter til sykehus med PCI-beredskap. Behandlingen av disse tre tilstandene forbedres stadig. Ha lav terskel for kontakt med legespesialist. Ved fravær av typiske EKG-forandringer, men svært suspekt sykehistorie, bør pas. håndteres som ved STEMI (OBS bakreveggsinfarkt). Konferer med legespesialist.

SMERTER ELLER UBEHAG. Ved starten av et hjerteinfarkt har pas. oftest smerter eller «ubehag» midt i brystet, i en eller begge armene, ut mot skuldrene eller opp mot halsen. Symptomene beskrives av mange som et klemmende eller trykkende ubehag, eller som en følelse av «tranghet» i brystet. Dette kan starte plutselig, gjerne i forbindelse med fysisk aktivitet, men kan også komme i hvile. Pas. blir ofte raskt verre i løpet av de første 5–15 minuttene. Smertene / ubehaget kan også oppleves som om det sitter i epigastriet og kan da lett bli bortforklart som «luftsmerter», gastritt eller magesår. Pasienter som har angina eller har hatt et hjerteinfarkt tidligere, vil ofte gjenkjenne symptomene. Unge mennesker kan også få hjerteinfarkt, med vanlige symptomer. Noen ganger har pas. andre symptomer i tillegg til brystsmerter, og ikke sjelden kan andre symptomer dominere sykdomsbildet. Pas. føler seg uvel, kvalm, svimmel og engstelig, eller pas. kan bli blek og klam. Noen får en plutselig følelse av kraftløshet i armene og/eller en generell matthetsfølelse. Disse mindre karakteristiske, vage symptomene på akutt koronarsykdom er vanligst hos kvinner, pasienter med diabetes og hos eldre. Tung pust i tillegg er alvorlig og kan tyde på akutt hjertesvikt.

RYTMEFORSTYRRELSER OG HJERTESTANS.

Rytmeforstyrrelser er vanlig de første timene etter et hjerteinfarkt og faren er stor for plutselig ventrikkelflimmer (VF). HLR bør utføres inntil defibrillering er mulig – dette flerdobler sjansen til å overleve. Elektrisk sjokk fra defibrillator er likevel nødvendig for å starte hjertet («konvertering»). Hvert vunnet minutt øker sjansen til å overleve betydelig. For å finne nærmeste defibrillator: Gå til Hjertestarterregisteret. Ved mistanke om hjerteinfarkt bør nærmest tilgjengelige defibrillator derfor raskt fremskaffes. Pasienttransport bør skje med høyeste beredskap for defibrillering.

AKUTT HJERTESVIKT. Akutt lungeødem og kardiogent sjokk skyldes akutt pumpesvikt som kan utvikles hvis store deler av hjertet rammes. Typisk er pustevansker, angst, blek, kald og klam hud. Akutt hjertesvikt med lungeødem eller kardiogent sjokk er livstruende.

ANGINA PECTORIS (HJERTEKRAMPE)

Hjertemuskelen forsynes med blod gjennom hjertets kransårer (koronararteriene). Hvis blodtilførselen blir utilstrekkelig, oppstår forbigående oksygenmangel i hjertemuskulaturen som ofte gir et klemmende ubehag i brystet. Ubehaget / smertene forsvinner ofte etter få minutter ved hvile eller ved bruk av nitroglycerin. Anginaplager som i løpet av kort tid (dager / uker) forverres kraftig, og nyoppståtte anginaplager, kalles ustabil angina og kan være et forvarsel om utvikling av hjerteinfarkt.

ANDRE ALVORLIGE ÅRSAKER TIL BRYSTSMERTER

Noen tilstander kan til forveksling ligne hjerteinfarkt:

  • blodpropp i lungene (lungeemboli)
  • sprukket livpulsåre (aortaaneurisme)
  • betennelse i hjerteposen (perikarditt)
  • luft i lungesekken (pneumothoraks; spontan eller traumatisk)

RASK PULS (>110)

Plutselig oppstått uregelmessig og hurtig puls kan skyldes nyoppstått atrieflimmer eller supraventrikulær takykardi. Allmenntilstanden avgjør hastegraden. Rask puls uten smerter, pustevansker eller annet ubehag representerer oftest ingen akutt fare.

HJERTEBANK OG «UROLIG HJERTE»

Iblant kan hjertet hoppe over enkelte slag. Dette er ganske vanlig, og hvis det er det eneste symptomet, er det sjelden farlig.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS