Meny

16 Feber / infeksjon / sepsis

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

25 Krampeanfall (feberkramper)

26 Magesmerter / ryggsmerter

30 Pustevansker

32 Sykt barn

36 Urinveier (urinveisinfeksjon)

38 ØNH (mistanke om epiglotitt)

A.16.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.16.02

Pustevansker3567

A.16.03

Svært slapp og blek, får nesten ikke kontakt4–7

A.16.04

Mistanke om feber, kraftig / uttalt redusert allmenntilstand og:

  1. Blir raskt verre (fra time til time)3–7

  2. Har prikkete utslett som er jevnt med huden og lar seg ikke trykke bort med glass5–7

  3. Har sterk hodepine / nakkesmerter / nakkestivhet Se 20 Hodepine5–7

  4. Lyssky5–7

  5. Hyperventilerer3567

  6. Klarer ikke å svelge3567

  7. Har akutt oppstått forvirring5–7

A.16.05

Virker kald og svært medtatt4–6

A.16.06

Sterke smerter dypt under huden5–7

A.16.07

Smertefull hevelse som sprer seg svært raskt5–7

GUL – haster

H.16.01

Mistanke om infeksjon og / eller virker medtatt

  1. Forvirret og irritabel67

  2. Utslett67

  3. Svært vondt i halsen og virker medtatt Se 38 ØNH67

  4. Sterk øreverk eller press over pannen. Virker medtatt Se 38 ØNH67

  5. Har / har hatt frostanfall67

H.16.02

Svekket immunforsvar og feber67

H.16.03

Barn under 3 mnd. med feber Se 32 Sykt barn67

H.16.04

Barn som virker slapt og / eller medtatt

  1. Oppkast og / eller diaré Se 32 Sykt barn6

  2. Hoster hele tiden Se 32 Sykt barn36

H.16.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.16.01

Har feber, men virker ikke medtatt67

V.16.02

Har utslett, men virker ikke medtatt67

V.16.03

Snue, sår hals eller hoste, men virker ikke medtatt

V.16.04

Svie ved vannlatingen

V.16.05

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Temperatur

  • Hvor lenge har pas. hatt feber?
  • Hvor høy er temperaturen?
  • Hvordan er den målt?
  • Tatt febernedsettende medisin? Gikk feberen ned? Ble pas. bedre?

Sykdomsutvikling

  • Hvor lenge har pas. vært syk? Kom dette plutselig? Kom det litt etter litt?
  • Er pas. kvalm? Kastet opp? Diaré? Hvor lenge?
  • Tar til seg mat og drikke? Fått noe i seg siste to timer?
  • Klarer pas. å bøye hodet frem og legge haken ned mot brystet?

Utslett

  • Hvordan ser utslettet ut?
  • Blir utslettet nesten borte mens du trykker siden av et drikkeglass hardt mot utslettet?

Hoste eller svelgvansker

  • Får opp mye slim?
  • Har pas. hatt krupp eller falsk krupp før?
  • Ligner dette?

Annet

  • Nylig behandlet for annen sykdom eller skade?
  • Har allerede vært i kontakt med lege om dette?
  • Fått medisiner?
  • Bruker medisiner daglig? Hvilke?
  • Har pas. noen andre sykdommer fra før?
  • Har pas. vært i utlandet eller i tropiske strøk?

Sepsis kan også arte seg som kald sepsis der pas. blir hypoterm i stedet for å utvikle feber. Vurdering av sepsis. Se 43: 4. SIRS

NAKKESTIVHET

Nakkestivhet er et begrep som benyttes for å uttrykke nedsatt evne til å bøye fremover i nakken. Ofte settes grensen ved hvorvidt personen – ofte et barn eller en ungdom – kan berøre brystet med haken eller ikke.

VURDERING AV SYKE BARN

Det kan være vanskelig å vurdere alvorlig sykdom hos barn, spesielt hos de aller minste. Ved tvil skal barnet derfor alltid til lege.

Se også:

30 Pustevansker

32 Sykt barn

36 Urinveier

Valgt kriterium:

Medarbeiderråd knyttet til valgt kriterium:

Forkjølelse, øvre luftveisinfeksjon, R74

Utslett S07

Feber hos barn A03

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Ved høy feber (pas. virker svært varm), bør pas. ikke dekkes til. Kle av pas. ved behov.

    Pas. uten feber:

    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. BLEK OG KLAM

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
  4. FEBER OG / ELLER UTSLETT

    • Let grundig etter utslett over hele kroppen i godt lys.
  5. VEDVARENDE FEBER

    • Let etter utslett hver time eller kontroller om utslettet sprer seg.
    • Unngå at pas. blir for varm. Ta av klær ved behov. Avkjøl huden med fuktig klut / håndkle, benytt lunkent vann til å fukte med.
    • Du kan gi febernedsettende smertestillende medisin som paracetamol – følg doseringen på pakken.
    • Sørg for at pas. får nok væske i seg.

OM FEBER / INFEKSJON / SEPSIS

FEBER

Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjoner. Den økte kroppstemperaturen bidrar til å hemme og drepe bakterier og virus. Feber defineres i praksis som kroppstemperatur > 38 °C målt rektalt. Temperaturmåling i endetarmen er den mest nøyaktige målemetoden. Måling i armhulen og i munnen gir ofte lave verdier, mens måling i øregangen kan gi feil verdi (f.eks. grunnet ørevoks). Feber ledsages av smerter, økt væsketap, kalori- og oksygenbehov. Feber kan også medføre mareritt, uro og feberkramper. En lang rekke ikke-infeksiøse sykdommer kan også gi feber.

NÅR ER FEBER FARLIG?

Feber er i seg selv normalt ikke farlig, men noen av infeksjonene som gir feber kan være farlige. Alvorlighetsgraden må vurderes opp mot alder og samtidige symptomer og tegn. Feber på grunn av infeksjon blir normalt ikke høyere enn 40,5–41 °C. Kroppstemperatur over 41 °C kan være uttrykk for alvorlig sykdom. Faresignal: Feber > 38° hos barn under 3 mnd, feber > 39° hos barn 3–6 mnd. Redusert allmenntilstand er det viktigste kriterium for å fange opp alvorlig sykdom. Febersykt barn med endret adferd / oppmerksomhet bør gis spesiell oppmerksomhet.

Faretegn ved feber:

  • Svært slapp / kraftløs
  • Nedsatt oppmerksomhet / sløv / vanskelig å vekke / nedsatt bevissthet
  • Petekkier / utslett som ikke lar seg trykke bort
  • Kraftig hodepine
  • Nakkestivhet
  • Lysskyhet

NÅR SKAL FEBER BEHANDLES?

Høy feber > 39–40 °C og feber som ledsages av allmennsymptomer som smerter, uro og mareritt kan behandles med antipyretika (f.eks. paracetamol, ibuprofen). Målet er å bedre allmenntilstanden. Feber skal alltid behandles ved alvorlige infeksjoner, ved risiko for utvikling av hjertesvikt og ved metabolske sykdommer som forverres av feber. Andre tiltak for å redusere kroppstemperaturen: Senke romtemperaturen, fuktige omslag (25–30 °C), gi rikelig drikke (svette øker varmetapet). Særlig viktig hos barn: Redusere påkledning. Hyppig tilsyn. Barns allmenntilstand kan endre seg raskt. Barn med feber skal derfor tilses regelmessig, også om natten (hver 2. time).

SEPSIS OG MENINGITT

Sykdomsbildet varierer fordi ulike symptomer og tegn kan dominere i ulike stadier. Rask sykdomsutvikling er vanlig. Pas. får høy feber ev. med frostanfall og blir medtatt. Vær spesielt oppmerksom på symptomer som påvirket bevissthet (sløv / uklar / forvirret), rask pust (> 20/min hos voksne), lav SpO2 (< 92 % uten ekstra oksygentilførsel), lavt BT (syst. under 90), forsinket kapillærfylling og avvikende kroppstemperatur Pas. også kan bli hypoterm (< 36 ºC) ved alvorlig sepsis. Noen bakterier gir utslett med petekkier (se nedenfor). Lysskyhet, kraftig hodepine, smerter i nakken eller ryggen og kvalme og brekninger er vanlig ved meningitt. Kvalme og brekninger kan feiltolkes som magesyke. Noen utvikler nakkestivhet. Tilstanden er livstruende hvis pas. blir sløv og etter hvert mister bevisstheten, får kramper eller symptomer på sirkulasjonssvikt (blek, klam hud).

PETEKKIER

Petekkier er et karakteristisk utslett ved meningokokksepsis med små hudblødninger, brunrøde prikker eller flekker. Mens noen utslett lett avblekes ved trykk, så vil ikke petekkier avblekes. De er fortsatt synlige gjennom glass som presses mot dem.

DYP, ALVORLIG BLØTDELSINFEKSJON

Nekrotiserende fasciitt og gassgangren er livstruende, aggressive hudinfeksjoner som kan spre seg svært raskt. En ellers frisk person kan i løpet av få timer utvikle sterke, ellers uforklarlige smerter, ofte i armer, ben eller hals der infeksjonen brer seg i underhuden eller under muskelfasciene. Infeksjonen kan starte fra et lite sår, en kvise eller en vannkoppeblemme. Tilstanden utvikles raskt og krever øyeblikkelig kirurgi og massiv antibiotikabehandling.

SVEKKET IMMUNFORSVAR

Pasienter med HIV / AIDS, pasienter som har fjernet milten, pasienter med leukemi, organtransplanterte og alle som bruker medisiner som demper immunforsvaret (for eksempel steroider og cellegifter) samt pasienter med diabetes, har svakere immunforsvar. Infeksjoner, og i verste fall sepsis, kan utvikles svært raskt eller gi uklare sykdomsbilder.

LUNGEBETENNELSE

Den vanligste formen for lungebetennelse er bronkopneumoni. Eldre, svekkede og pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (astma / bronkitt / emfysem) er mest utsatt. De vanligste symptomene er hoste, misfarget oppspytt, redusert allmenntilstand, kortpustethet og feber.

INFLUENSA OG FORKJØLELSE

Forkjølelse skyldes ulike virus og forveksles ofte med influensa. Influensa gir ofte mer uttalte symptomer, høyere feber, varer lenger og kan være alvorlig hos eldre og pasienter med svekket immunforsvar. Typiske symptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, kvalme/oppkast, sår hals og tørrhoste. Feberen varer 3–4 dager. Langvarig feber eller ny feberstigning kan skyldes en sekundær, bakteriell infeksjon som kan kreve antibiotikabehandling.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS