Meny

20 Hodepine

Kriterier

RØD – akutt

A.20.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.20.02

Pustevansker 3

A.20.03

Plutselig, sterk og uvanlig hodepine og:

  1. Blek og klam 5

  2. Kvalm 6

  3. Lammelse Gå til 28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet6

  4. Problemer med å snakke Gå til 28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet6

  5. Endret bevissthet Gå til 28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet46

  6. Lyssky eller synsproblemer Gå til 28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet6

A.20.04

Hodepine og akutt forvirring46

A.20.05

Varm pasient og kraftig / uttalt redusert allmenntilstand:

  1. Har sterk hodepine / nakkesmerter / nakkestivhet4–7

  2. Har prikkete utslett4–7

Gå til 16 Feber / infeksjon / sepsis

A.20.06

Krampeanfall / rykninger Gå til 25 Kramper6

GUL – haster

H.20.01

Sterk og uvanlig hodepine, uten øvrige symptomer

H.20.02

Slag mot hodet siste 24 timer og økende hodepine

H.20.03

Gravid med uvanlig eller økende hodepine Se 19 Svangerskap

H.20.04

Operert i hjernen og økende hodepine

H.20.06

Slag mot hodet og bruker blodfortynnende medisiner

H.20.07

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.20.01

Slag mot hodet for mer enn et døgn siden og økende hodepine

V.20.02

Kjent migrene og nytt anfall nå

V.20.03

Har nettopp tatt Nitroglycerin

V.20.04

Smerter i pannen, feber og tett i nesen

V.20.05

Hodepine uten øvrige symptomer

V.20.06

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Hvordan begynte hodepinen?
  • Når begynte hodepinen?
  • Hva gjorde pas. da hodepinen begynte?
  • Hatt noe lignende tidligere?
  • Kvalm? Kastet opp? Lyssky?
  • Tatt medisiner mot hodepinen? Hvilke? Hjalp det?
  • Er det flere til stede med lignende symptomer?

Annet

  • Bruker blodfortynnende medisiner. Hvilke?
  • Bruker andre medisiner Hvilke?
  • Nylig behandlet for sykdom eller skade?
  • Spist eller drukket noe de siste 12 timene?

Feber og hodepine

  • Hvor høy er temperaturen? Hvordan er den målt? Hvor lenge har feberen vart?
  • Virker pas. medtatt? Vondt i nakken?
  • Utslett? Hvordan ser det ut? Blir utslettet nesten borte mens du trykker siden av et glass hardt mot utslettet?
  • Vært i kontakt med lege om feberen?

VURDERING AV SMERTE

  • Oppstart?
  • Lindring / forverring?
  • Type smerter?
  • Utstråling?
  • Konstante eller kommer og går?
  • Hvor sterke er smertene? På en skala fra 0–10 der 0 = ingen smerte og 10 = maks smerte?

Smertevurdering. Se 43: 5. NRS

OM NAKKESTIVHET

Nakkestivhet er et begrep som benyttes for å uttrykke nedsatt evne til å bøye fremover i nakken. Ofte settes grensen ved hvorvidt personen – ofte et barn eller en ungdom – kan berøre brystet med haken eller ikke.

Se også:

19 Gynekologi / svangerskap

25 Krampeanfall

28 Mulig hjerneslag / nedsatt bevissthet

32 Sykt barn

39 Øye

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. BLEK OG KLAM

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
  4. KVALME, BREKNINGER, LYSSKYHET, andre symptomer som gir mistanke om cerebral hendelse

    • La pas. være mest mulig i ro.
    • Ikke gi pas. noe å spise eller drikke.
  5. FEBER

    • Let grundig etter utslett over hele kroppen i godt lys.
    • Si fra med en gang hvis pas. får utslett.

OM HODEPINE

HODEPINE

Hodepine er vanligvis ufarlig. Men hodepine kan også være et symptom på alvorlige tilstander der innringer kan nevne symptomer som akutt innsettende hodepine, kvalme, nedsatt bevissthet, talevansker eller lammelser. Hodepine kan dessuten være det første symptomet ved livstruende tilstander som skyldes rask trykkøkning i skallen (blødning, infeksjon, svulst o.a.).

ALVORLIGE / POTENSIELT LIVSTRUENDE TILSTANDER

Subarachnoidalblødning SAB (hjernehinneblødning)

Hjernehinneblødning skyldes en plutselig blødning fra en pulsåre inne i skallen, utenpå hjernevevet, og kan komme av en utposing (aneurisme). Blødningen kan starte spontant eller utløses av høyt blodtrykk i forbindelse med fysiske anstrengelser. Pas. rammes av plutselig, sterk hodepine som ofte beskrives som det verste pas. har opplevd. Andre vanlige symptomer ved SAB er kvalme og oppkast, nakkestivhet, forvirring, redusert bevissthet, svimmelhet, lammelser, talevansker og kramper. Pas. kan bli bevisstløs og få respirasjonsstans. SAB er livstruende og rammer ofte unge mennesker.

Intracerebral blødning (blødning i hjernesubstansen) kan gi symptomer og tegn som likner SAB, men gir oftest lammelser. Hjerneblødning er vanligst hos eldre.

Hodeskade. Hodepine etter hodeskade skyldes som regel hjernerystelse. Hodepinen er vanligvis kraftigst like etter skaden og blir gradvis bedre. I tiden etter en hjernerystelse er økende plager med hodepine og tretthet vanlig i forbindelse med anstrengelser, f.eks. lesing, TV-titting og lignende, men hvis pas. får økende hodepine og utvikler kvalme, kaster opp, blir ustø, stadig sløvere eller fjern, kan det være et tegn på økt trykk i skallen. Det økte trykket kommer av hevelse etter skaden (hjerneødem) eller blødning (subduralt eller epiduralt hematom). Slike symptomer og tegn kan utvikles over timer, dager eller uker. Rask forverring og bevisstløse pasienter er alvorlig, og da haster det med å få pas. til nevrokirurgisk behandling. Merk: Pasienter som bruker blodfortynnende medisiner, er mer utsatt for hjerneblødning, selv etter lettere hodeskader.

Hjernehinnebetennelse (meningitt) gir ofte kraftig hodepine. Vanligvis har pas. høy feber, nakkestivhet, redusert allmenntilstand, kvalme, uttalt sykdomsfølelse og ofte, men ikke alltid, utslett. Se 16 Feber / infeksjon / sepsis og 32 Sykt barn

Hjernesvulst. Økende hodepine over lengre tid kan være det første symptomet på hjernesvulst. Ofte er hodepinen verst om morgenen. Blødning i en hjernesvulst kan gi akutte symptomer. Hjernesvulst kan også gi akutte symptomer som krampeanfall, lammelser og talevansker.

Shuntsvikt. Pasienter som har fått operert inn en shunt (avlastningsventil) for drenasje av cerebrospinal-væske, kan få shuntsvikt. Shunten går tett, og trykket inne i hodet stiger. De første symptomene er ofte hodepine og kvalme, etterhvert nedsatt bevissthet. Rask reoperasjon ved nevrokirurgisk avdeling er nødvendig.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) med hypertensjon kan gi hodepine som første symptom. Økende, plagsom hodepine hos gravide er et alvorlig symptom og krever rask vurdering av lege. Se 18 Fødsel og 19 Gynekologi

Akutt glaukom (grønn stær)

Er en akutt tilstand i øyet, der «dreneringen» av væske i fremre kammervinkel blokkeres og trykket i fremre del av øyet stiger. Dette kan føre til blindhet hvis ikke tilstanden behandles akutt. Pasientene har ofte sterk og akutt innsettende hodepine med kvalme og oppkast, og smerter i ett øye. Øyet er oftest rødt og synet er uklart (tåkesyn). Se 39 Øye

MINDRE ALVORLIGE TILSTANDER

Migrene. Symptomene gjenkjennes ofte av pasienten. Hodepinen er ofte på én side av hodet, bankende og følges av lysskyhet, kvalme og oppkast.

Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine. Hodepinen øker ofte utover dagen og kan ha sammenheng med belastninger man utsettes for. Smerten beskrives som pressende, iblant som et bånd rundt hodet. Pasientene kjenner ofte igjen symptomene.

Bihulebetennelse gir smerter i pannen, rundt øynene eller over kinnbenet. Typisk er at smertene blir mer intense når pas. bøyer seg godt fremover. Forkjølelsessymptomer som tett nese, ev. feber, grønt eller blodtilblandet slim fra nesen er vanlig.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS