Meny

21 Hud / utslett

Kriterier

RØD – akutt

A.21.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.21.02

Pustevansker3

A.21.03

Utslett og:

  1. Slapp, blek, får nesten ikke kontakt46

  2. Mistanke om feber, blir raskt verre fra time til time4–6

  3. Har prikkete utslett som er jevnt med huden og ikke lar seg trykke bort med et glass56

  4. Har sterk hodepine / nakkesmerter / nakkestivhet56

A.21.04

Feber og sterke smerter i eller dypt under huden5

A.21.05

Smertefull hevelse som sprer seg raskt56

A.21.06

Allergisk utslett som raskt har blitt verre (har hatt alvorlig allergisk reaksjon før) Gå til 08 Allergisk reaksjon

GUL – haster

H.21.01

Utslett og virker medtatt6

H.21.02

Utbrudd av utslett over store deler av kroppen6

H.21.03

Utbrudd av kløende utslett og føler seg uvel6

H.21.04

Feber og smertefull hevelse i eller under huden6

H.21.05

Smerter i eller dypt under huden uten klar årsak6

H.21.06

Smerter og hevelse / ømhet i ekstremitet6

H.21.07

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.21.01

Utbrudd av sviende eller smertefullt utslett på et avgrenset hudområde7

V.21.02

Utslett, men virker ikke medtatt7

V.21.03

Kronisk hudsykdom eller utslett7

V.21.04

Utslett som klør7

V.21.05

Mistanke om lus eller skabb7

V.21.06

Utslett / sår på eller ved kjønnsorganene7

V.21.07

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Om utslettet

  • Når kom utslettet?
  • Sprer utslettet seg raskt?
  • Fargen på utslettet? Rødt, brunt eller blått?
  • Blir utslettet borte når du trykker siden av et drikkeglass mot utslettet?
  • Klør utslettet? Smertefullt?

Generelt

  • Hvor lenge syk?
  • Klager over kvalme? Kaster opp? Hvor lenge? Allerede vært i kontakt med lege om dette? Fått medisiner?
  • Andre sykdommer?
  • Bruker medisiner daglig? Hvilke?

Feber

  • Hvor høy? Vart lenge? Hvordan ble den målt?
  • Klarer pas. å bøye hodet frem og legge haken mot brystet?
  • Tatt febernedsettende medisin? Gikk feberen ned? Ble pas. bedre?

OM NAKKESTIVHET

Nakkestivhet er et begrep som benyttes for å uttrykke nedsatt evne til å bøye fremover i nakken. Ofte settes grensen ved hvorvidt personen – ofte et barn eller en ungdom – kan berøre brystet med haken eller ikke.

Se også:

08 Allergisk reaksjon

16 Feber / infeksjon / sepsis (mistanke om septisk sjokk)

32 Sykt barn

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. VEDVARENDE FEBER

    • Let etter utslett hver time eller kontroller om utslettet sprer seg.
    • Unngå at pas. blir for varm. Ta av klær ved behov. Avkjøl huden med fuktig klut / håndkle. Benytt lunkent vann til fukting.
    • Du kan gi febernedsettende smertestillende medisin som paracetamol – følg doseringen på pakken.
    • Sørg for at pas. får i seg nok væske.
  4. UTSLETT

    • Let grundig etter utslett over hele kroppen i godt lys.
  5. UTSLETT SOM SVIR og etter hvert danner små blemmer

    • Dette kan skyldes en infeksjon i huden.
    • Tidlig behandling kan hjelpe og pas. bør oppsøke lege.

OM HUD / UTSLETT

UTSLETT Se 32 Sykt barn

Mange av barnesykdommene gir utslett. Det er viktig å avklare om utslettet kan skyldes en livstruende infeksjon. Petekkier er et karakteristisk utslett ved meningokokksepsis med små hudblødninger.

PETEKKIER

Petekkier er små hudblødninger som blant annet kan sees ved meningokokksepsis. Petekkier forekommer også ved en rekke andre tilstander, som blant annet uskyldige virusinfeksjoner, kraftig oppkast og tilstander med lavt antall blodplater. Karakteristisk for petekkier er at de ikke lar seg avbleke ved å trykke med f.eks. siden av et vannglass eller en finger direkte på utslettet. Et utslett som kan kjennes som en hevelse / nupp i huden, er som regel ikke en petekkie.

ALVORLIGE HUD- OG BLØTDELSINFEKSJONER

Nekrotiserende fasciitt og gassgangren er livstruende, smertefulle bakterielle infeksjoner som sprer seg svært raskt i bløtdeler og muskulatur. Typisk er sterk smerte dypt i vevet der infeksjonen brer seg under huden eller langs musklene. Det beskrives ofte som «pain out of proportion», altså en sterk smerte uten forklaring / kliniske funn.

Mange, men ikke alle, har feber, og det er nødvendig med rask innleggelse på sykehus for behandling (som oftest operasjon).

Erysipelas (rosen) er en overfladisk hudinfeksjon. Området som er infisert er rødt (skarpt avgrenset mot normal hud), varmt og ømt ved undersøkelse. Det er vanlig med feber og noe påvirket allmenntilstand.

Abscess er en pussansamling i et ikke-anatomisk hulrom som gir en rød, varm og smertefull hevelse. Krever som oftest kirurgisk incisjon.

Herpes Zoster (helvetesild) er et smertefullt, småblemmet, halvsidig utslett som skyldes aktivering av vannkoppevirus som allerede finnes hvilende i nerveceller i kroppen. Utslettet følger utbredelsen til et dermatom i huden. Ubehag og smerte opptrer ofte dager før utslettet vises. Tidlig oppstart av behandling hos visse pasientgrupper kan begrense utbredelsen, lindre og forebygge langvarige plager.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS