Meny

29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

31 Rus / overdose

37 Vold / mishandling

A.29.01

Reagerer ikke på tilrop og risting. Gå til 01 / 02 / 03

A.29.02

Alvorlig selvmordsforsøk:

  1. Med våpen45

  2. Ved hengning4–6

  3. Med kutt og stort blodtap Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende45

  4. Hopp fra stor høyde Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende45

  5. Med medikamenter Gå til 17 Forgiftning / 31 Rus overdose45

  6. Med gass / kullos457

  7. Annet (hva?)45

A.29.03

Alvorlig trussel om selvmord:

  1. Med våpen8

  2. Hopp fra stor høyde8

  3. Utenfor allfarvei8

  4. Annet (hva?)8

A.29.04

Fare for alvorlig vold

GUL – haster

H.29.01

Selvpåført, mindre alvorlig skade / forgiftning. Våken og puster normalt

Gå til 17 Forgiftning / 31 Rus overdose

H.29.02

Mistanke om alvorlig psykisk lidelse:

  1. Med stor angst9

  2. Med stor uro9

  3. Med aggressiv oppførsel9

H.29.03

Truer med selvmord med medisiner / selvskading / rusmidler8

H.29.04

Ber om å få snakke med lege eller andre som kan hjelpe. Er deprimert eller har selvmordstanker8

H.29.05

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.29.01

Oppfører seg unormalt, men er ellers rolig og grei

V.29.02

Deprimert, men har ikke selvmordstanker

V.29.03

Ber om å få snakke med lege eller andre

V.29.04

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Akutt psykisk lidelse

  • Kjent alvorlig psykisk lidelse? Vært syk lenge? Vært innlagt før for dette? Når? Hvor?
  • Bruker medisiner daglig? Hvilke?
  • Samarbeidsvillig? Truende? Voldsom?

Misbrukerproblemer

  • Misbruker pas. alkohol? Medikamenter? Narkotika?
  • Hvor lenge har dette stått på?
  • Vært innlagt før for dette? Når? Hvor?

Situasjon

  • Er det flere til stede med lignende symptomer?
  • Er det våpen på stedet?
  • Ønsker pas. hjelp?
  • Er tvangsvedtak formidlet til pasienten?
  • Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Håndtering av unaturlig dødsfall:

Se 27 Mulig dødsfall

Se også:

31 Rus / overdose

33 Skade – brudd / sår / småskader

37 Vold / mishandling

RISIKOMOMENTER FOR SELVMORD

  • Psykisk lidelse – depresjon, psykose, ustabil personlighetsforstyrrelse
  • Tidligere selvmordsforsøk
  • Rusmiddelbruk
  • Brudd i relasjoner
  • Selvmord i familien
  • Tap av selvaktelse / æreskrenkelse
  • Manglende nettverk

BRØSET violence checklist

Nei = 0 / Ja = 1

Forvirret

Irritabel

Brautende adferd

Verbale trusler

Fysiske trusler

Angrep på gjenstander

Sum (maks 6)

Sum

0 Liten risiko for vold
1–2 Moderat risiko for vold. Preventive forholdsregler bør tas.
> 2 Høy risiko for vold. Preventive forholdsregler skal tas og planer for hvordan møte et eventuelt angrep legges.

Vurdering av fare for vold. Se 43: 1. BVC

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. TRUENDE SITUASJON / SIKKERHET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Trekk deg tilbake i sikkerhet hvis nødvendig.
  3. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. HENGNING hvis håp om å kunne redde den som har hengt seg:

    • Forsøk å skjære ned den som har hengt seg og start HLR.

    Gå til 01 / 02 / 03 Bevisstløs voksen / bevisstløst barn

  4. KULLOSFORGIFTNING

    • Få pas. raskest mulig ut i frisk luft. Pass på din egen sikkerhet.
  5. SELVMORDSTRUSLER

    • Forsøk å hjelpe og berolige pasienten, men bare hvis situasjonen ikke fremstår som truende for din egen sikkerhet.
    • Hjelp pas. å komme i direkte kontakt med lokal lege eller andre pas. selv ønsker å komme i direkte kontakt med (livskrisehjelp, krisetelefon, prest, andre).
  6. UROLIG / AGGRESSIV PAS.

    • Forsøk å hjelpe og berolige pas. Sørg for din egen og andres sikkerhet.

OM PSYKISK LIDELSE / SELVMORD

PSYKISKE LIDELSER

Psykiske lidelser er sjelden livstruende. For mange pasienter kan det være en stor overvinnelse å ta kontakt med utenforstående. Dette kan gjøre pas. både sårbar overfor avvisning og mottakelig for andres vurderinger. Derfor er det viktig at kontaktårsak og pasientens situasjon kartlegges tilstrekkelig slik at man kan bidra til at pas. får riktig hjelp. Avvisning kan føre til forverring av tilstanden og – i verste fall – fare for selvmord. En telefonsamtale kan gjøre stor forskjell, og noen ganger er det nødvendig å bidra aktivt til at pas. får annen hjelp.

SELVMORDSFORSØK – TRUSLER OG TANKER OM SELVMORD

Hvert år går 500–600 liv tapt på grunn av selvmord. Antall selvmordsforsøk er langt høyere. Mange selvmordsforsøk kan oppfattes som rop om hjelp, men selv disse kan bli fatale. Menn velger ofte voldsomme metoder som skyting, henging o.l. Kvinner velger oftere overdoser og selvpåførte kutt, spesielt på håndledd. Ved alvorlige trusler om selvmord er det viktig å holde forbindelsen med pas. og kartlegge hvor pas. er, og om det finnes personer i umiddelbar nærhet som kan hjelpe i situasjonen. Dersom pas. insisterer på å få snakke med lege, prest eller livskrisehjelp, bør slik kontakt formidles. Vurder behov for å sende ut ambulanse og også ev. politi hvis situasjonen synes prekær. Vær spesielt oppmerksom ved tegn til redusert impulskontroll hos pasienten, for eksempel ved samtidige psykotiske symptomer, påvirkning av rusmidler eller medikamenter, eller åpenbar dårlig impulskontroll av andre årsaker. Vær også oppmerksom på pasienter som nylig har opplevd tap (dødsfall, kjærlighetssorg, skilsmisse, økonomiske problemer, tap av anseelse osv). Ved fullbyrdet selvmord er det ofte behov for psykososialt støttearbeid i familie og nærmiljø.

RUSMISBRUK

Alkohol, narkotika og misbruk av medikamenter kan forårsake eller ledsage psykiske lidelser. Psykoseliknende tilstander kan oppstå både ved akutt forgiftning og ved abstinens. Ved alkoholabstinens kan man utvikle delirium tremens, som er en svært alvorlig tilstand. Se 31 Rus / overdose

PSYKOSER

Psykoser preges av realitetsbrist og endret eller avvikende virkelighetsoppfatning. Tilstanden kan ledsages av sterk angst. Pas. kan ha vrangforestillinger, syns- eller hørselshallusinasjoner, eller vise påfallende eller aggressiv atferd. Medikamentoverdoser, alkoholabstinens, hypoglykemi og organiske hjernesykdommer (svulster, blødninger, demenstilstander etc.) kan gi psykoseliknende tilstander. Ved behov: Hold kontakten med innringer eller pasient til hjelpepersonell kommer frem. Ha fokus på å skaffe adekvat hjelp, og avstå fra forsøk på å realitetsorientere pasienten.

PANIKKANFALL

Anfall som karakteriseres av sterk angst, ofte med lufthunger og hyperventilasjon som kan gi svimmelhet, prikkende fornemmelser i fingre og tær og nummenhet rundt munnen. Dersom pas. ikke klarer å bryte pustemønsteret, vil vedkommende miste bevisstheten, hvorpå tilstanden vil gå over av seg selv. Et slikt anfall kan være svært skremmende for pas. og virke dramatisk for omgivelsene. Pas. trenger ofte medisinsk hjelp både for informasjon og for å berolige, men også for vurdering av andre årsaker til hyperventilasjon.

Se 30 Pustevansker

VARSLING AV POLITI

Ved vold eller trusler om vold, spesielt med våpen, skal politiet varsles for å:

  • sikre stedet før helsepersonell går inn i området.
  • hindre at pas. eller andre skades eller trues.
  • hindre alvorlig forbrytelse.

Vurder behovet for politistøtte i situasjoner der pas. er forvirret, irritabel, har støyende atferd, er verbalt eller fysisk truende, eller har gått til angrep på ting eller gjenstander. Vær spesielt oppmerksom i situasjoner der to eller flere av disse faktorene forekommer. Hvis mulig, bør man få pasientens samtykke før politiet varsles, men det må ikke forsinke varsling for å beskytte helsepersonell eller andre i pasientens omgivelser.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS