Meny

30 Pustevansker

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

04 Fremmedlegeme i luftveiene

11 Brystsmerter / hjertesykdom (hjertesvikt)

25 Krampeanfall

31 Rus / overdose

A.30.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.30.02

Klarer nesten ikke å puste34

A.30.03

Klarer nesten ikke å snakke sammenhengende3

A.30.04

Plutselig oppstått pustevansker og:

  1. Har høy feber og klarer nesten ikke å svelge3

  2. Er fortsatt våken, men holder på å besvime34

  3. Er nylig operert3

  4. Brystsmerter Gå til 11 Brystsmerter / hjertesykdom3

  5. Surkling i brystet3

  6. Blek og klam35

  7. Gravid eller nylig gjennomgått fødsel3

  8. Har kjent astma eller annen lungesykdom, blir raskt verre tross medisiner3

  9. Langvarig sykeleie3

A.30.05

Skade og pustevansker Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

GUL – haster

H.30.01

Pustevansker, men virker ikke utmattet3

H.30.02

Barn som hoster hele tiden. Virker slapt og medtatt

Gå til 32 Sykt barn36

H.30.03

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.30.01

Feber og hoste, men virker ikke medtatt

V.30.02

Rask pust, følelse av ikke å få luft, angst og prikninger rundt munnen eller i fingrene hos ung, ellers frisk og uten risikofaktorer Se Om pustevansker

V.30.03

Har litt vanskelig for å puste, men virker ikke medtatt

V.30.04

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Mer om tegn og symptomer

  • Hvor lenge har dette stått på?
  • Startet det plutselig? Utviklet seg over tid?
  • Feber? Hvor lenge? Hvor høy? Hvordan er den målt?
  • Er pusten rask? Anstrengt? Overfladisk?
  • Hvor mange pust i minuttet (tell i 60 sekunder)?
  • Grøtet stemme? Påfallende sikling?
  • Vil helst sitte for å få luft?
  • Fargen på leppene?
  • Drar huden seg inn mellom ribbena i takt med pusten?
  • Beveger neseborene seg i takt med pusten?
  • Har pas. forsøkt forstøverapparat?

Kjente sykdommer?

  • Astma? Annen lungesykdom?
  • Hjertesykdom?
  • Andre sykdommer?
  • Bruker medisiner daglig? Hvilke?

Mulig hyperventilasjon / angstanfall

  • Lignende anfall tidligere?
  • Hiver etter pusten? Følelse av ikke å få luft?
  • Svimmel?
  • Prikkende følelse i fingrer eller tær?

Alder

Respirasjon (per minutt)

< 2 år

30–50

2–5 år

20–30

5–12 år

15–20

Ungdom 12–15 år

12–20

Voksen

12–20

Obs: tegn til kritisk tilstand

Respirasjonsfrekvens < 10 eller > 30.

Vær obs på at hyperventilasjon kan være tegn på alvorlig sykdom.

Se også:

11 Brystsmerter / hjertesykdom

16 Feber / infeksjon / sepsis

29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

Valgt kriterium:

Medarbeiderråd knyttet til valgt kriterium:

Pustevansker voksne R04A

Hyperventilasjon R98

Hoste R05

Pustevansker voksne R04A

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøkt egne medisiner? Forstøverapparat?
    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, og gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. BLEK OG KLAM

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
  4. HVIS MISTANKE OM FALSK KRUPP

    Se 32 Sykt barn

    • Kan jeg få høre hvordan barnet puster eller hoster?
    • Forsøk å skape ro omkring barnet.
    • La barnet sitte eller hold det inntil deg opp mot skulderen.
    • La barnet puste i kjølig og fuktig luft, f.eks. foran et åpent vindu eller foran en kald, rennende dusj på badet.
    • Ta ev. med barnet ut, men ikke la det fryse.

OM PUSTEVANSKER

PUSTEVANSKER

Pasienter med akutte pustevansker utgjør en heterogen pasientgruppe, hvor en lang rekke sykdomsmekanismer og skader kan ligge til grunn. Pustevansker må derfor anses som et uspesifikt symptom. Akutt respirasjonssvikt er betegnelsen på sviktende gassutveksling som gir hypoksi (nedsatt oksygennivå i blod og vev), med eller uten hyperkapni (økt CO2-nivå i blod, vev og ekspirasjonsluft). Årsaker til akutt respirasjonssvikt kan være akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom. Skader i brystkassen kan også gi pustevansker og respirasjonssvikt. Akutt respirasjonssvikt er den vanligste årsaken til intensivmedisinsk behandling. Forekomsten er 20–75 tilfelle / 100 000 innbygger / år. Dødelighet på sykehus er i området 30–50 %. (Opdahl, 2010)

PUSTEVANSKER – ALVORLIG SYMPTOMBILDE

Tilstanden bør oppfattes som alvorlig hvis pas. har pustevansker og:

  • Virker medtatt eller utmattet (redusert allmenntilstand)
  • Vil sitte opp for å puste lettere
  • Har rask respirasjonsfrekvens
  • Anstrengt / overflatisk respirasjon
  • Bruker respiratorisk hjelpemuskulatur
  • Ikke klarer å snakke sammenhengende
  • Har endret hudfarge, cyanose (blå) og / eller blek
  • Har redusert bevissthet / er uklar (kan skyldes hypoksi eller hyperkapni)

Viktig ved vurdering av alvorlighetsgrad hos barn:

  • Rask sykdomsutvikling
  • Påvirket allmenntilstand
  • Vil helst sitte oppreist
  • Er stille / gir dårlig kontakt
  • Huden er blek eller blålig
  • Pusten er rask og anstrengt, og det kan være fremmedlyder som gjøende hoste, piping eller hvesing
  • Inndragninger (huden mellom ribbena, i kragebensgropa og nedenfor ribbebuen trekkes innover ved innånding)
  • Spill av nesevingene (neseborene beveger seg i takt med pusten)

Vurderingen bygger på summen av funn.

ULIKE TILSTANDER SOM KAN GI PUSTEVANSKER

LIVSTRUENDE

Hjertesvikt, skyldes oftest iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. Symptomer på akutt vestresidig hjertesvikt (lungeødem) er hviledyspnoe, surklete respirasjon, hoste og skummende ekspektorat. Pas. er ofte urolig og engstelig med gråblek, klam hud.

Lungeemboli, skyldes oftest venøse tromber (blodpropp) i vener i underekstremiteter eller bekken. Tromber som løsner, føres med blodstrømmen og kiler seg fast i lungekretsløpet. Symptomer er akutte pustevansker, hoste og stikkende brystsmerter. Nyopererte og sengeliggende er spesielt utsatt. Stor lungeemboli kan medføre sirkulasjonssvikt og hjertestans.

Epiglotitt. Akutt bakteriell infeksjon (vanligst er Hemofilis influenzae) i epiglottis og hypofarynks. Ofte septisk sykdomsutvikling og raskt progredierende forløp. Infeksjonen gir ødem av strupelokket og dets omgivelser og medfører livstruende luftveisobstruksjon.

Cheyne-Stokes respirasjon er veksling mellom korte perioder med hyperventilasjon og perioder med apnø (pustestans) i opp til 2 minutter. Kan skyldes økt intrakranielt trykk og sees i forbindelse med hjerneslag og hodeskader, men kan også være en følge av langtkommen, alvorlig hjertesvikt eller forgiftning. Ses ofte hos terminale pasienter.

POTENSIELT ALVORLIG

Akutt allergisk reaksjon. Hevelse i slimhinnen i munn eller svelg kan komme i løpet av den første timen etter insektstikk, inntak av medisiner, mat eller annet som pas. reagerer på. Akutt allergi kan gi alvorlige pustevansker.

Astma. Anfallsvis opptredende luftveissykdom med obstruksjon av luftstrømmen i små og store luftveier (spasmer i bronkienes glatte muskulatur, slimhinneødem og / eller økt bronkial sekresjon). Symptomene hoste, forlenget ekspirium, hvesende fremmedlyd og ekspiratoriske pipelyder. Astmaanfall kan være livstruende. Pasientens egen eller pårørendes vurdering av tilstanden bør tillegges stor vekt.

KOLS er en samlebetegnelse for tilstander med en blanding av astma, kronisk bronkitt og emfysem. Luftveisinfeksjoner forverrer plagene. Selv ved akutt forverring av sykdommen, henvender KOLS-pasienter seg ofte sent i sykdomsforløpet.

Falsk krupp (laryngitt). Vanlig virusinfeksjon hos barn under to år. Typisk er gjøende tørrhoste og heshet like etter leggetid. Allmenntilstanden er ofte relativt god, men barnet kan likevel utvikle store pustevansker.

Forsøk å la barnet puste inn kald og fuktig luft, sitt foran et åpent vindu eller foran en kald dusj på badet. Ta ev. barnet med ut, men ikke la det fryse. Se 32 Sykt barn og 38 ØNH

Lungebetennelse gir oftest feber, hoste, tung pust og gulgrønt (purulent) expectorat. Noen pasienter utvikler smertefull respirasjon. Barn har ofte inndragninger og nesevingespill. Viktige vurderingsfaktorer er allmenntilstand og mental status (hypokisk forvirring, uro, angst).

Akutt bronkiolitt opptrer epidemisk og er den vanligste nedre luftveisinfeksjon hos barn under to år. Bronkiolitt er en infeksjon i luftveiene hos babyer og små barn. Spesielt utsatt er barn under tre mndr., premature, barn med hjertefeil, immunsvikt eller lungesykdommer. Typisk er inndragninger, nesevingespill, blåfarge på leppene eller huden og rask respirasjon. Alvorlige tilfeller krever innleggelse i sykehus.

Fremmedlegeme i luftveiene.

Se 04 Fremmedlegeme i luftveiene

Skader i brystet (toraksskader). Potensielt alvorlige skader som kan gi rask forverring.

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

MINDRE ALVORLIG

Hyperventilasjonssyndrom. Økt respirasjonsfrekvens som medfører redusert PaCO2 og respiratorisk alkalose. Utløsende årsak er ofte akutt stressreaksjon eller panikklidelse. Pas. føler sammensnøring i brystet og opplever å få for lite luft. Pas. kan oppleve øresus, prikking i ansiktet, fingre og tær og svimmelhet. Angst og redsel for hjertesykdom kan også være tilstede. Noen pasienter hyperventilerer til de mister bevisstheten. Et slikt anfall kan virke dramatisk, men er ufarlig og går over av seg selv. Tiltak: Berolige pasienten.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS