Meny

31 Rus / overdose

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

01 / 02 Bevisstløs voksen / barn (respirasjonsstans)

17 Forgiftning – ikke rusrelatert

29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

A.31.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.31.02

Puster bare så vidt / svakt / langsomt etter overdose4–6

A.31.03

Blek og klam etter overdose4–6

A.31.04

Har fortsatt kramper som har vart mer enn ca. 5 min. Gå til 25 Krampeanfall

A.31.05

Har tatt kokain, amfetamin, ecstasy eller annet sentralstimulerende rusmiddel, er uvel eller svært varm67

A.31.06

Har tatt mange tabletter eller annet rusmiddel, vanskelig å vekke67

A.31.07

Ruset og muligens alvorlig skadet Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

A.31.08

Ser ikke normalt. Kan ha drukket metanol

A.31.09

Stor fare for alvorlig vold

GUL – haster

H.31.01

Kan ha tatt overdose, men puster normalt67

H.31.02

Krampeanfall som har vart i mindre enn 5 min. Gå til 25 Krampeanfall

H.31.03

Mistanke om / har drukket metanol. Ser normalt

H.31.04

Svært urolig og ukontrollert

H.31.05

Aggressiv og truer med vold

H.31.06

Truer med å ta en overdose Se 29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

H.31.07

Sterkt deprimert, og ber om å få snakke med lege eller andre som kan hjelpe

Se 29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

H.31.08

Har tatt mange tabletter. Er lett å vekke7

H.31.09

Ruset. Ikke i stand til å ta vare på seg selv

H.31.10

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.31.01

Vil ha hjelp med rusproblem

V.31.02

Ber om å få snakke med lege

V.31.03

Har angst eller føler seg uvel etter rus

V.31.04

Alkoholrus, uten andre medisinske problemer

V.31.05

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap .
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Situasjon

  • Samarbeidsvillig? Truende? Voldsom?
  • Tegn til ytre skader? Slått seg? Slått eller sparket?
  • Lider av spesielle sykdommer?
  • Bruker medisiner daglig? Hvilke?
  • Tegn på hodeskade?
  • Feber? Nakkestivhet? Utslett?
  • Er det flere til stede med lignende symptomer?

Narkotika er hovedproblemet

  • Hva slags stoff? Sprøyter? Hvor mye? Når?
  • Drukket alkohol i tillegg?
  • Tatt tabletter?

Alkohol er hovedproblemet

  • Drukket mye? Hvor lenge? Dager? Uker? Måneder?
  • Tatt tabletter i tillegg?
  • Narkotika?
  • Langvarig, kronisk alkoholproblem?

Mistanke om abstinens / delirium

  • Urolig?
  • Ser syner? Hører stemmer?
  • Hatt delirium tidligere?

Medikamentforgiftning

  • Hva slags medikament? Når? Hvor mye?
  • Tomt medisinglass eller eske? Hva står det på emballasjen? Datoen pas. fikk utlevert medisinen?
  • Hvor mye er igjen i glasset / boksen / esken?
  • Drukket alkohol i tillegg? Hvor mye?

SYMPTOMER I TIDLIG FASE

Symptomer i tidlig fase gir ikke alltid et riktig bilde av alvorlighetsgrad.

Viktig å innhente informasjon om antatt tidspunkt for inntak / eksponering, type og grad av symptomer. Pasientens helsetilstand og terapeutisk legemiddelbruk kan ha betydning for symptombildet. Merk at mange legemidler mangler særegne symptomer / kliniske tegn ved overdose.

Ved behov ta kontakt med Giftinformasjonen.

Se informasjon og rådgivning i Om kap.

Se også:

22 Hypertermi

23 Hypotermi

25 Krampeanfall

29 Psykisk lidelse / selvmordsforsøk

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende

37 Vold / mishandling

Telefonråd

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.
  3. TRUENDE SITUASJON / SIKKERHET

    • Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden.
    • Trekk deg tilbake i sikkerhet hvis nødvendig.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Hvis pas. puster dårlig etter en overdose:

    • Forsøk først å vekke pas. med tilrop og risting.

    Hvis det ikke hjelper / hvis pas. slutter å puste

    Gå til 01 Bevisstløs voksen – puster ikke normalt

    • Start gjenoppliving mens hjelpen er på vei.
    • Jeg skal hjelpe deg.
  2. NEDSATT BEVISSTHET / blek og klam

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg noe under pas. hvis mulig.
  3. OVERDOSE

    • Har pasient Nalokson nesespray? Gi etter anvisning.
  4. MEDIKAMENTFORGIFTNING

    • Forsøk å hindre at pas. tar mer.
    • Ta vare på det som kan vise hva pas. har tatt, (tabletter, sprøyter, medisinglass o.l.). Vis det til ambulansepersonell / lege.

OM RUS / OVERDOSE

BLANDINGSINTOKSIKASJON

Misbrukere kombinerer ofte flere rusmidler. Dette kan gi kliniske bilder som er vanskelige å tolke. Faren for alvorlige symptomer øker, spesielt med tanke på CNS, respirasjon og sirkulasjon.

Alkohol. CNS-dempende rusmiddel med ulik grad av bevissthetsnedsettelse, fra søvnig til koma. Vær oppmerksom på at skader (spesielt hodeskader) og annen sykdom kan være maskert. Alkoholinntak kan føre til hypotermi, hypotensjon og hypoglykemi, særlig hos barn og personer som bruker diabetesmedisiner. Ved alvorlig alkoholforgiftning ses nedsatt respirasjonsfrekvens. Dødelig konsentrasjon i blodet ligger mellom 3 og 11 promille. Abstinens starter etter avsluttet drikkeperiode eller under nedtrapping etter en periode med langvarig drikking. Symptomene kan starte mens pas. fremdeles har promille. Irritabilitet, angst, skjelving, uro, kvalme og søvnvansker er typisk. Glidende overgang til delirium tremens («delir», «fylleslag») med forvirring, hallusinasjoner, uro, aggressivitet og fysiske symptomer som svetting, kraftig skjelving, høy puls og feber. Delirium tremens kan være livstruende. Abstinenskramper er ofte generaliserte.

Metanol (tresprit) kan være tilblandet vanlig alkohol som omsettes illegalt. Finnes også i drivstoff til modellfly og -biler. Metanol er svært toksisk (døde-lig dose fra 30 ml). Hyperventilering er det mest konsistente funnet (kan utebli i sene stadier). Deretter GI-symptomer (kvalme / oppkast / magesmerter), dyspné og brystsmerter. Synsforstyrrelser (tåkesyn, skotomer) er karakteristiske, men finnes bare hos ca. 50 %. Pas. kan i løpet av kort tid bli bevisstløs og få respirasjonsstans. Samtidig inntak av etanol vil forlenge latenstiden. Behandling er Fomepizole®, etanol, ev. hemodialyse. Terapeutisk etanolkonsentrasjon ligger rundt 1,0 promille. Dette tilsvarer inntak av to halvlitere øl, en halv flaske vin eller to drammer (à 4 cl) hos en voksen person på 70 kg.

Etylenglykol er en fargeløs væske med søtlig lukt som finnes bl.a. i frostvæske og bremsevæske. Det omdannes til glykolsyre og oksalsyre som etter hvert utfelles som krystaller og gir vevsskader bl.a. i nyrene. Denne omdanningen kan hemmes av etanol og Fomepizole®. De første symptomene likner alkoholrus. Etter 4–12 timer inntrer metabolsk acidose og kompensatorisk hyperventilering. Pas. kan få kramper, bli bevisstløs, få respirasjonsstans, hjertestans og nyresvikt.

Heroin og andre opiater

Overdose kan føre til bevisstløshet og ev. respirasjonsstans. Motgift må gis raskt im / iv når respirasjonen er truet. Pas. må ventileres inntil motgiften virker. Pasienter som har inntatt metadon kan trenge gjentatte behandlinger med motgift på grunn av den lange halveringstiden til metadon. Hvis respirasjonen er stabil, er bruk av motgift ikke nødvendig.

Sentralstimulerende midler Omfatter blant annet kokain, amfetamin, metamfetamin, ecstasy (MDMA) og enkelte legemidler som metylfenidat (Ritalin). Sentralstimulerende midler kan gi opprømthet og eufori, økt seksuell lyst, følelse av energi og kraft, og nedsatt appetitt, sultfølelse og søvnbehov. Midlene gir uttalt sympatikuseffekt, med pupilledilatasjon, takykardi, blodtrykksstigning og økt respirasjonsfrekvens. Av og til forvirring, motorisk uro, hallusinasjoner og paranoide reaksjoner. Hypertermi er et tegn på alvorlig forgiftning og kan være livstruende. Alvorlig forgiftning kan føre til hjertearytmier og hjerneblødning. Karspasmer kan gi hjerteinfarkt, hjerneinfarkt og tarmiskemi.

Se 22 Hypertermi

GHB

Sentralnervøst dempende rusmiddel. Drikkes som regel i små mengder fra bruskork. Konsentrasjonen er ofte ukjent. Store doser kan være dødelige, særlig i kombinasjon med andre sentraldempende midler. Klassisk triade ved overdose: Koma, respirasjonsdepresjon og bradykardier av alle typer. I verste fall respirasjonsstans. Eventuelt svingende bevissthetsnivå, varierende fra koma til agitasjon. Eventuelt variasjon mellom store og små pupiller med minutters mellomrom.

Sterke smertestillende tabletter kan, spesielt sammen med alkohol, gi respirasjonsstans. Førstehjelp: Hvis inntak over toksisk mengde utføres ventrikkeltømming dersom det er kort tid etter inntaket. Kontakt Giftinformasjonen ved tvil. Medisinsk kull kan også gis, med unntak av når pas. har fått motgift peroralt (acetylcystein (Mucomyst)).

Benzodiazepiner. Sentralnervøse dempende medikamenter som også brukes som rusmiddel. Store doser kan gi respirasjonsstans, spesielt i kombinasjon med alkohol. Motgift: Flumazenil titreres langsomt til effekt. Flumazenil kan utløse abstinensreaksjoner og kramper og gis derfor bare ved redusert respirasjonsfunksjon. Dersom det er gitt motgift, skal pas. legges inn til observasjon.

INFORMASJON OG RÅDGIVNING

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Tlf.: 22 59 13 00.

Se:

https://helsenorge.no/giftinformasjon

http://legemiddelhandboka.no/

http://www.lvh.no/

https://www.felleskatalogen.no/medisin


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS