Meny

32 Sykt barn

Kriterier

RØD – akutt

Andre aktuelle oppslag:

02 Bevisstløst barn / nyfødt – puster ikke normalt

16 Feber / infeksjon / sepsis

21 Hud / utslett

25 Krampeanfall

30 Pustevansker

38 ØNH

A.32.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 02 / 03

A.32.02

Pustevansker35

A.32.03

Slapp / blek / gir dårlig kontakt48

A.32.04

Mistanke om feber, virker medtatt og:

  1. Blir raskt verre (fra time til time)468

  2. Har prikkete utslett som er jevnt med huden og lar seg ikke trykke bort med glass468

  3. Har sterk hodepine / nakkesmerter / nakkestivhet468

  4. Har pustevansker og klarer nesten ikke å svelge468

A.32.05

Barnet blir raskt sløvere48

A.32.06

Virker kald og medtatt Se 16 Feber / infeksjon / sepsis4

A.32.07

Medtatt barn og gjentatte henvendelser48

GUL – haster

H.32.01

Pustevansker, men virker ikke medtatt3

H.32.02

Har feber, og:

  1. Utslett, virker slapp6–8

  2. Virker påfallende irritabelt6–8

  3. Hoster hele tiden, virker slapp5–8

  4. Vedvarende vondt i magen, virker slapp6–9

  5. Har diabetes eller svekket immunforsvar Se 12 Diabetes / 16 Feber6–8

H.32.03

Har hatt krampeanfall, ikke hatt feberkramper før Se 25 Krampeanfall6

H.32.04

Oppkast eller diaré, slapp og medtatt8

H.32.05

Mulig barnemishandling

H.32.06

Barn under 3 mnd. med feber6–8

H.32.07

Takvise magesmerter / blod og slim i avføring89

H.32.08

Foreldre vurderer barnet som sykt8

H.32.09

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.32.01

Barn eldre enn 3 mndr. med feber, men virker ikke medtatt7

V.32.02

Har utslett, men virker ikke medtatt7

V.32.03

Har smerter over kinn, panne eller øyne

V.32.04

Har feber, snue, sår hals, øreverk eller hoste

V.32.05

Vondt i magen eller oppkast/diaré, men virker ikke slapp og medtatt

V.32.06

Svie når barnet tisser9

V.32.07

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
    • Barnelege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det andre barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

SITUASJON

  • Hvor lenge har barnet vært sykt?
  • Tar barnet til seg mat eller drikke? (Spedbarn: Bryst eller flaske?)
  • Kvalme? Oppkast? Hvor lenge?
  • Tisser barnet som vanlig? Våte bleier?
  • Diaré? Hvor lenge?
  • Allerede vært i kontakt med lege om dette? Når? Fått medisiner?
  • Har barnet andre sykdommer fra før?
  • Bruker barnet medisiner daglig? Hvilke?
  • Har barnet fått i seg noe som gjør at du mistenker forgiftning?

Pustevansker eller hoste

  • Tørrhoste?
  • Får opp mye slim? Farge: blankt / grønt / brunt?
  • Har barnet også pustevansker?
  • Vil barnet heller sitte enn ligge for å få luft?

Feber

  • Hvor høy? Vart lenge? Hvordan er den målt?
  • Tatt febernedsettende medisin?
  • Gikk feberen ned? Ble barnet bedre?
  • Utslett? Hvordan ser utslettet ut?
  • Klarer barnet å bøye hodet frem og legge haken ned mot brystet?
  • Har barnet vært i utlandet eller i tropiske strøk?

Unngå forsøk på å stille en diagnose, f.eks. «det er sikkert et virus».

VURDERING AV SYKE BARN

Det kan være vanskelig å vurdere alvorlig sykdom hos barn, spesielt de aller minste. Ved tvil skal barnet derfor alltid tilsees av lege.

Sepsis

Ved sepsis kan barnet bli hypoterm i steden for å få feber. Vurdering av sepsis. Se 45: 4. SIRS

Dehydrering

Barn kan raskt utvikle dehydrering, gi råd om tiltak mot dette – gi drikke selv om barnet fortsatt kaster opp.

Se også:

16 Feber / infeksjon / sepsis

17 Forgiftning – ikke rusrelatert

21 Hud / utslett

25 Krampeanfall

30 Pustevansker

37 Vold / mishandling

38 ØNH (mistanke om epiglotitt)

Telefonråd

COVID-19: Avklares for alle pasienter. Foreligger økt smitterisiko?

RÅD TIL INNRINGER

Hvis barnet er bevisstløst og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 02 Bevisstløst barn / nyfødt – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt barnet og løsne på stramme klær.
    • La barnet sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om barnet fortsatt klarer å puste.

    Hvis barnet ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg barnet på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET / blek og klam / medtatt

    • Forsøk å skape ro rundt barnet, løsne på stramme klær.
    • La barnet sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om barnet fortsatt klarer å puste.
  3. MISTANKE OM FALSK KRUPP

    • Kan jeg få høre hvordan barnet puster eller hoster?
    • Forsøk å skape ro omkring barnet.
    • La barnet sitte eller hold det inntil deg opp mot skulderen.
    • La barnet puste i kjølig og fuktig luft, f.eks. foran et åpent vindu eller foran en kald, rennende dusj på badet.
    • Ta ev. med barnet ut, men ikke la det fryse.
  4. FEBER Se 25 Krampeanfall ved mistanke om feberkramper

    • Kle av barnet helt og avkjøl ev. med lunkent vann på en klut.
    • Let grundig etter utslett over hele kroppen i godt lys.
    • Du kan gi febernedsettende og smertestillende medisin, f.eks. paracetamol innholdige preparater.

    Barn under 3 måneder med feber

    • Bør alltid tilsees av lege.

    Obs! For premature barn gjelder 3 mnd. fra termindato!

  5. VEDVARENDE FEBER

    • Let etter utslett hver time / kontroller om utslettet sprer seg.
  6. OBS. FARE FOR DEHYDRERING

    • Unngå at barnet blir uttørret.
    • Sørg for at barnet får nok væske i seg.
  7. MAGESMERTER / SVIE VED VANNLATING

    • Forsøk å få tatt en urinprøve på et rent glass.
    • Oppbevar urinprøven i kjøleskap til den kan bli undersøkt.

OM SYKT BARN

ALVORLIGHETSGRAD

Alvorlig sykdom hos barn, spesielt hos de aller minste, kan være vanskelig å vurdere. Dette grunnet uspesifikke symptomer og bl.a. fordi barn ofte ikke kan fortelle om hendelsesforløp og symptomer. Tidlig i sykdomsforløpet er det ofte vanskelig å skille alvorlige tilstander fra mindre alvorlige. Alvorlige tegn kan bl.a. være:

  • At barnet blir stadig sykere for hver time
  • Redusert allmenntilstand
  • Ser syk / plaget ut
  • Barnet er utmattet
  • Orker ikke drikke / redusert væskeinntak
  • Nedsatt urinproduksjon (tørr bleie)
  • Unormalt pustemønster
  • Feber, hvis barnet er under tre mnd.

ALLMENNTILSTAND

Et alvorlig sykt barn viser liten interesse for omgivelsene, er oftest medtatt, slapt, irritabelt, utrøstelig eller sutrete på unormalt vis. Legg vekt på foreldrenes vurdering av allmenntilstanden. Ny henvendelse fra foreldre er ofte varsel om at tilstanden kan være mer alvorlig og tilsier lav terskel for kontakt med lege.

HØY FEBER Se 16 Feber / infeksjon / sepsis

Det er ingen direkte sammenheng mellom høy feber og alvorlighetsgrad, vurderes i forhold til alder og andre samtidige symptomer og tegn. Rask puls og pust, ev. pustevansker ved høy feber kan indikere alvorlig sykdom. Ved feber uten alvorlige sykdomstegn eller tilleggssymptomer, kan man forsøke febernedsettende medisiner og avvente effekten. Barn under 3 måneder med feber skal alltid tilsees av lege. (Obs premature barn – gjelder 3 måneder fra termindato).

FEBERKRAMPER Se 25 Krampeanfall

PUSTEVANSKER Se 30 Pustevansker

Alvorlig symptom, spesielt hvis barnet også virker slapt, medtatt eller utmattet. Inndragninger av muskulaturen mellom ribbena, under ribbensbuen eller i halsgropen er tegn på alvorlig pustebesvær.

SEPSIS / MENINGITT / ORGANTRANSPLANTASJON

Sykdomsbildet varierer bl.a. fordi ulike symptomer og tegn kan dominere i ulike stadier. Rask sykdomsutvikling er vanlig. Barnet får høy feber ev. med frostanfall og blir slapt og medtatt. Merk at barn ved kritisk sykdom også kan bli hypoterme. Alvorlighetsgraden kommer mest til uttrykk gjennom nedsatt allmenntilstand og ev. spesifikke sykdomstegn (f.eks. petekkier, nakkestivhet, etc.) i tillegg til feberen, og det er en utfordring å fange opp dette tidligst mulig. Lysskyhet, kraftig hodepine, smerter i nakken eller ryggen og kvalme og brekninger er vanlig ved meningitt. Nyfødte og spedbarn har ofte atypiske symptomer, ofte kun redusert allmenntilstand. Svekket immunforsvar (cellegiftbehandling, steroidbehandling, diabetes, fjernet milt, organtransplantasjon) gjør barn mer utsatt for sepsis.

UTSLETT Se 21 Hud / utslett

Mange av barnesykdommene gir utslett. Det er viktig å avklare om utslettet kan skyldes en livstruende infeksjon. Petekkier er et karakteristisk utslett ved meningokokksepsis med små hudblødninger.

OPPKAST, DIARÉ OG LITE VÆSKEINNTAK

Selv banale magetarminfeksjoner med vedvarende oppkast, diaré og lite væskeinntak kan raskt føre til alvorlig og i verste fall livstruende uttørring (dehydrering) av små barn. Typiske tegn ved alvorlig dehydrering: Blekt, slapt og medtatt barn, tørre bleier, tørre slimhinner og innsunket fontanelle og rask puls.

MAGESMERTER HOS BARN

Gastroenteritt, urinveisinfeksjon og blindtarmsbetennelse er vanlige årsaker. Takvise smerter med symptomfrie perioder og ev. også blod og slim i avføringen hos småbarn kan tyde på alvorlige sykdommer som invaginasjon av tarmen og / eller malrotasjon av tarmen.

OMSORGSSVIKT (forsømmelse, vold, incest)

Bak henvendelser om sykt barn skjuler det seg en sjelden gang tilfeller av forsømmelse, omsorgssvikt eller incest. Ved minste mistanke om at noe «ikke er slik det burde være», må AMK / LVS melde fra til lege som så i sykebesøk eller på annen måte kan undersøke om det foreligger mishandling eller omsorgssvikt. Helsepersonell (inkludert AMK / LVS-operatører) har meldeplikt til barnevernet ved slik mistanke.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS