Meny

36 Urinveier

Kriterier

RØD – akutt

A.36.01

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03

A.36.02

Pustevansker3

A.36.03

Påvist urinveisinfeksjon, mulig feber, blek og klam, virker medtatt

Gå til 16 Feber / infeksjon / sepsis 4

A.36.04

Mistanke om feber, sterke smerter og virker medtatt og slapp

Gå til 16 Feber / infeksjon / sepsis 4

GUL – haster

H.36.01

Sterke og takvise smerter i ryggen eller korsryggen5

H.36.02

Feber og sterke smerter i ryggen 5–7

H.36.03

Svie ved vannlatingen og mistanke om feber. Påvirket almentilstand7

H.36.04

Sterke smerter i nedre delen av magen og problemer med å late vannet6

H.36.05

Stadig sterkere smerter i pungen eller lysken

H.36.06

Nyretransplantert pas. som får feber og smerter eller lite urin Se 16 Feber / infeksjon / sepsis 67

H.36.07

Vedvarende ereksjon, sterke eller moderate smerter8

H.36.08

Andre symptomer knyttet til oppslaget

GRØNN – vanlig

V.36.01

Svie eller smerter ved vannlatingen

V.36.02

Puss (materie) fra penis

V.36.03

Blod i urinen

V.36.04

Problemer med å late vannet6

V.36.05

Uvanlig hyppig vannlating

V.36.06

Hevelse eller kul i pungen eller lysken uten smerter

V.36.07

Sår på eller ved kjønnsorganene

V.36.08

Annet

Respons

RØD RESPONS – akutt

LVS

  1. Opprett konferanse med AMK, som overtar samtalen og iverksetter riktig respons.
  2. Bistå AMK med lokalkunnskap.
  3. Oppdater LV-legen.
  4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved behov.
  5. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS.
  2. Trippelvarsling hvis relevant.
  3. Vurder også å varsle:
    • Akutthjelper
    • Luftambulanse / legespesialist
    • Andre nødetater
    • AMK-lege
  4. Vurder pasienttransport i privatbil.
  5. Vurder resterende kriterier.
  6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk informasjon.
  7. Gi relevante råd / instruksjoner.
  8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be innringer ta ny kontakt ved behov.
  9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte.
  10. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GUL RESPONS – haster

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks:
    • Konferer med lege, ev. opprett konferanse mellom pas. og LV-lege / fastlege
    • Be pas. komme til LV
    • Avtal annen transport
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved forverring
  2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje.
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

GRØNN RESPONS – kan vente

LVS

  1. Vurder resterende kriterier og still relevante tilleggsspørsmål.
  2. Gi relevante råd.
  3. Gjør tiltak iht. lokal instruks.
  4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse.
  5. Be innringer ta ny kontakt ved behov.
  6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis relevant.
  7. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

AMK

  1. Gjør ett av følgende:
    • Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse på forhåndsdefinert linje
    • Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege
  2. Send ambulanse hvis klart behov og:
    • Still relevante tilleggsspørsmål
    • Gi relevante råd
    • Informer LVS / LV-lege
    • Be innringer ta ny kontakt ved behov
  3. Oppdater involverte om ev. sikkerhetsrisiko.

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR

Er det barn på stedet og behov for spesielle omsorgstiltak?

Situasjon

  • Når startet plagene?
  • Like ille hele tiden eller gradvis verre?
  • Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke?
  • Har pas. andre sykdommer eller plager? Hvilke?
  • Har pas. hatt liknende plager tidligere? Hva skyldtes plagene da?
  • Er pas. uvel? Kvalm? Kastet opp? Hvor lenge?
  • Har pas. feber? Hvor lenge? Hvor høy? Hvordan er den målt?

Smerter

  • Hvordan er smertene! Jevn verk? Takvise? Murrende? Intense?
  • Hvor sitter smertene? Har smertene flyttet seg?
  • Vil pas. helst ligge helt i ro, eller bevege seg?
  • Har pas. hatt lignende smerter før?
  • Hva skyldtes smertene da?

    Kvinne i fertil alder

  • Kan hun være gravid?
  • Når var siste menstruasjon?

    Mistanke om kjønnssykdom

  • Ubeskyttet sex eller ukjent seksualpartner i det siste?

RÅD TIL INNRINGER

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt – start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs voksen / barn – puster ikke normalt.

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON

  1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov

    • Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne tlf. til hjelpen er fremme.
    • Noen må følge med på pas. hele tiden. Meld straks fra ved forverring.
  2. MEDIKAMENTER SOM PAS. BRUKER

    • Finn frem medikamenter og vis dem til ambulansepersonell / lege.

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD

  1. PUSTEVANSKER

    • Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på stramme klær.
    • La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling.
    • Observer om pas. fortsatt klarer å puste.

    Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist:

    • Legg pas. på siden.
    • Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem.

    Barn under 1 år:

    • Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem.
    • Observer pusten, gi beskjed ved endring.
  2. NEDSATT BEVISSTHET / BLEK OG KLAM

    • Legg pas. ned, gjerne i sideleie.
    • Pass på at pas. får puste fritt.
    • Unngå varmetap / nedkjøling.
  3. MISTANKE OM NYRESTEIN

    • Unngå å drikke så lenge smerteanfallet varer.
    • Sterke smertestillende medisiner er oftest nødvendig hvis dette skyldes nyrestein.
    • Når smerteanfallet er over, kan det hjelpe å drikke rikelig.
  4. URINRETENSJON

    • Blæren kan måtte tømmes ved hjelp av et plastrør (kateter) som må legges inn av lege eller sykepleier.
  5. MISTANKE OM UVI

    • Sterke og takvise smerter i ryggen eller korsryggen kan skyldes en infeksjon i urinveiene.
    • Forsøk å ta en urinprøve på et rent glass og oppbevar prøven i kjøleskap til den kan bli undersøkt.
    • Forsøk å tømme urinblæren helt hver gang
    • Ikke gå for lenge med full blære.
    • Antibiotikabehandling er ofte nødvendig.
  6. VEDVARENDE SMERTEFULL EREKSJON

    • Kan behandles ved å kjøle ned penis med kaldt vann, kald dusj eller isposer.
    • Hvis tilstanden varer mer enn 3–4 timer, kan det være behov for medisinsk behandling.
    • Dette bør undersøkes nærmere av din fastlege eller legevakt.

OM URINVEIER

ALVORLIGHETSGRAD

Sykdommer i nyrer og urinveier er sjelden livstruende i starten. Mest akutt er store skader og alvorlig infeksjon med sepsis.

Skader. Isolerte, store skader på urinveiene er uvanlige. Ofte foreligger samtidig bukskader og skader på bekkenet med fare for store indre blødninger. Magesmerter kan gi mistanke om slik blødning, men det kan ta noe tid fra skaden skjer til pas. får tegn på sirkulasjonssvikt.

Urinveisinfeksjon. Bakterier fra perineum kommer, spesielt hos kvinner, lett opp i urinrøret og blæren og kan gi nedre urinveisinfeksjon (cystitt). Symptomene er svie ved vannlatingen, hyppig vannlating, ofte vond / stram lukt av urinen og av og til feber. Hvis bakteriene sprer seg oppover i urinlederne til nyrebekkenet, oppstår nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) som gir smerter over nyreregionen og oftest høy feber og sykdomsfølelse. Tilstanden kan utvikle seg til urosepsis.

Stein i urinveiene. Enkelte har tendens til å danne steiner (konkrementer) i urinveiene. Steinene kan sitte i nyrebekkenet, urinlederne, blæren eller i urinrøret og gi økt tendens til urinveisinfeksjon. Slike steiner kan gi akutte, intense smerteanfall. Det typiske er at smerteanfallene kommer takvis, og at pas. ikke klarer å ligge eller sitte i ro under anfallet. Smerten stråler ofte fra ryggen og flanken ned mot lysken. Steinanfall er ikke farlig, men smerten er ofte så intens at rask legehjelp og sterke smertestillende medisiner er nødvendig. Små steiner kommer ofte ut av seg selv. Større må fjernes ved operasjon (steinknusing).

Svie / smerter ved vannlatingen (dysuri) kan skyldes urinveisinfeksjon eller seksuelt overført infeksjonssykdom som krever antibiotikabehandling.

Blod i urinen (hematuri) etter en skade bør vurderes av lege med tanke på videre undersøkelser. Spontan blødning i urinen kan skyldes infeksjon, steindannelse eller svulst i urinveiene. Selv om det sjelden haster, skal blod i urinen derfor alltid vurderes av lege ved første passende anledning.

Vannlatingsvansker. Kronisk vannlatingsbesvær skyldes oftest forstørret prostata og bør utredes. Akutt urinretensjon er smertefullt, og pas. må ofte kateteriseres.

Hyppig vannlating (pollakisuri) er vanlig ved urinveisinfeksjon. Tilstanden kan også skyldes urinveishinder, for eksempel forstørres prostata med en overfylt blære.

Unaturlig store urinmengder (polyuri) kan skyldes sukker i urinen pga. diabetes (diabetes mellitus), eller nyoppstått nyresykdom.

Akutt nyresvikt. Oliguri (mindre urinmengde enn 500 ml/døgn) uten klar årsak, skyldes ofte en nyresykdom. Pas. kan utvikle ødemer og i verste fall farlige elektrolyttforstyrrelser. Samtidig feber og influensalignende symptomer kan gi mistanke om virussykdom overført fra mus (nefropatia epidemica).

Smerter i pungen (scrotum) kan skyldes betennelse i bitestikkelen (epididymitt) eller testikkel-vridning (testistorsjon) med avklemt blodforsyning til testikkelen. Pas. bør undersøkes av lege fordi operasjon er nødvendig innen 6-7 timer ved testistorsjon for å unngå varig skade av testikkelen.

Hevelse / kul i lysken. En bløt, uøm, hevelse i lysken skyldes ofte et brokk. Et brokk er ufarlig med mindre tarmen kiler seg fast i brokket fra innsiden slik at blodforsyningen avklemmes. Da oppstår smerter, og pas. må opereres før det utvikles gangren i den delen av tarmen som er inneklemt i brokket. Forstørrede lymfeknuter i lysken er harde og ømme hvis tilstanden skyldes en infeksjon. Store uømme lymfeknuter i lysken kan skyldes blodsykdom eller metastaser.

Hevelse / kul i pungen. En rekke tilstander kan gi hevelse eller kuler i pungen. Samtidige smerter kan tyde på infeksjon i bitestikkelen (epididymitt). Legeundersøkelse er alltid nødvendig for å utelukke malignitet.

Sårdannelse på eller ved kjønnsorganene. Mistenk alltid kjønnssykdom ved sårdannelse på eller ved kjønnsorganene. Pas. bør oppfordres til å unngå seksuell kontakt til tilstanden er undersøkt av lege.

Betennelse under forhuden (balanitt). Hos barn skyldes dette oftest trange forhold og sekretstuvning, hos voksne ofte seksuelt overført sykdom.

Spansk krage (parafimose). Hvis forhuden er trukket tilbake og danner en stram ring rundt penishodet, hindres blodsirkulasjon. Forhuden og penishodet hovner opp og gjør vondt.

Vedvarende smertefull ereksjon (priapisme) kan skade svamplegemet og gi impotens. Lokal avkjøling kan forsøkes, men hvis tilstanden varer mer enn fem timer, bør lege kontaktes.


© Telefonråd: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

© Innhold i Norsk indeks: NAKOS